14/02/2020

Kampen mot plasten i havet

Hver dag henter vi inn flere båtlass med plastsøppel fra kysten vår. Se filmen om hvordan vi kjemper for et rent og fruktbart hav.

Målet er å rydde alt innen 2025

Norges kyst består av omtrent 100 000 kilometer strandlinje – verdens nest lengste kystlinje etter Canada – og det er forsøpling i praksis over alt.

Ved å dele kystlinjen inn i sektorer med en radius på 10 nautiske mil, kan vi flytte våre mobile operasjonsbaser fra sektor til sektor, der vi jobber effektivt med kort reisevei fra dag til dag, midt i de forsøplede områdene.

Ryddemannskapene bor i seilbåter, mens selve ryddingen gjøres med effektive landgangsfartøy, spesialbygget for oppgaven.

Innenfor hver sektor på 10 nautiske mils radius vil vi ha maksimalt 20 minutters kjøring fra basestasjon der seilbåtene ligger, og ut til der vi rydder. På den måten blir dagene effektive – vi får brukt tiden på stranden, og ikke til å kjøre lange strekk med båt.

Siden vi startet i 2017 har vi ryddet mer enn 1000 tonn plast fra Norges kyst.

Våre langtids frivillige kommer både fra Norge og andre steder i verden, og mønstrer på for opphold på 8 uker eller mer.

Deres motivasjon for å delta i arbeidet er dypt forankret i et ønske om å gjøre en forskjell, og om å bidra til en bedre fremtid – å vite at man kan ha reddet dyr fra en pinefull død, fra å sitte fast i gamle nett og tau, eller redusert mengden plast som blir til mikroplast og går inn i vår næringskjede.

Men det aller viktigste vi gjør, er kanskje å fortelle om hva vi finner – å fortelle samfunnet om problemet, og gjøre befolkningen, myndigheter og politikere oppmerksomme, slik at vi kan bli flinkere til å ta vare på avfallet vårt.

77% er norsk
Hele 77% av avfallet langs Norges kyst kommer fra norske kilder (Mepex Consult)

HELP OSS!
Norge bruker milliardbeløp på tiltak mot marin forsøpling hvert år, men lite drypper på oss som er ute og gjør fotarbeidet. In The Same Boat mottar i dag ingen statlig eller offentlig støtte.

Vi trenger derfor DIN hjelp for å kunne fortsette det viktige arbeidet. KLIKK HER om du vil gi ditt bidrag i kampen mot søpla.

Du kan også bli FAST MÅNEDLIG GIVER.

Vi vil ikke bruke ressurser i områder der andre aktører har god kontroll på ryddingen. Det betyr i praksis at vi vil ha enda mer tid til å rydde i de områdene der det ikke er noen andre som rydder!

Lykkelige strandryddere foran De 7 Søstre på Helgeland.

Vi byr på dugnad for 150 millioner

Verdien av vår dugnadsinnsats kan beregnes til 150 millioner kroner i løpet av perioden fra 2017-2025.

Vårt mannskap består av ungdom som kommer til Norge fra hele verden, for egen regning, for å hjelpe oss med å rydde på dugnad, og tusenvis av unge voksne fra hele verden søker for å være med.

I tillegg støtter vi opp om den lokale frivilligheten, både ved å hjelpe til med å hente inn forsøpling som er ryddet av lokale entusiaster, lokale lag og foreninger, og ikke minst skoler, og ved å mobilisere ryddeaksjoner og ta med lokalbefolkningen ut i skjærgården.

La deg inspirere av nyttårsfilmen vår fra 2021, bli kjent med noen av våre frivillige og få et dypere innblikk i hvordan vi effektivt holder store deler av Norges kyst fri for plastsøppel.

Minst 80% av det vi rydder har industrielt opphav
Målt i vekt (og ikke i antall) er det meste av plasten vi rydder fra industrielle kilder.

I denne filmen fra 2020 får du litt mer innsikt i historien vår og en dypere forståelse for effekten av å jobbe med mobile baser:

Norge har verdens nest lengste kystlinje etter Canada, og vi mener Norge har også har verdens vakreste kyst.

Nå skal vi sørge for at vi også har verdens reneste kyst, og på den måten styrke merkevaren Norge, som fiskerinasjon, kystnasjon og reiselivsdestinasjon.

Langs kysten av finnmark har vi funnet mer enn 1000 kilo plast pr. km strandlinje.
Noen av Norges minst tilgjengelige områder, med det mest sårbare dyrelivet, har også den høyeste forsøplingen.

Hvordan brukes pengene vi samler inn?

Kostnadene for å drifte 5 team og en flåte på til sammen 9 fartøy er ca. kr. 15 millioner pr. år, eller 1,7 millioner pr. fartøy. Kostnadene er fordelt slik:

KostnadspostKr/kgAndel
Profesjonelt mannskap (skippere og teamledere)8.3034%
Anskaffelse/leie av fartøy til ryddeflåten7.4831%
Avfallsbehandling2.3910%
Teknisk drift av fartøy (drivstoff, vedlikehold, osv.)2.058%
Rydderekvisita (sekker, hansker o.l.)1.125%
Kjøp av tjenester, regnskap, revisjon, juridisk hjelp, m.m.0.623%
Kommunikasjon/markedsføring0.623%
Forpleining, mat og drikke til frivillige0.612%
Reisekostnader for mannskap0.341%
Forsikring0.331%
Corona-karantene0.351%
Andre kostnader/diverse0.211%
Kostnad pr. kilo innsamlet avfall er 24 kroner, og de er fordelt som i denne tabellen.

Spørsmål og Svar

1. Hva skjer med avfallet vi samler inn?
En stor del av avfallet vi samler inn vil bli levert via Ogoori til materialgjenvinning, men spesialavfall og usortert rest vil leveres til lokale interkommunale renovasjonsselskap.

2. Jobber vi med andre ting en strandrydding?
Nei, vi er 100% dedikert arbeidet med å redde havet for marin forsøpling og vi garanterer at våre midler og ressurser ikke brukes til noe annet.

3. Er vi politisk engasjert?
Nei, vi er 100% politisk uavhengige – MEN vi prøver å påvirke politikere og næringsliv til å lage gode systemer for å håndtere avfall, for å redusere forsøplingen av havene våre.

4. Hvordan jobber vi med næringslivet?
Vi har en positiv dialog med næringslivet og jobber konstruktivt for å hjelpe bedrifter med å løse sine utfordringer med forsøpling. Næringslivet bidrar også med viktig økonomisk støtte til det vi driver med. Se liste over de so har støttet oss: http://www.inthesameboat.eco/contributors

4. Er det noen som tjener penger på arbeidet vårt?
Nei – Hele vår struktur drives “non profit”, dvs. at det ikke er noen som tar ut gevinst – alle midlene våre går til formålet, og vi gjør alt vi kan for å holde nede kostnadene og rydde mest mulig pr. krone vi har i finansiering.

Våre største støttespillere

Våre aktiviteter langs Norges kyst er støttet av en rekke selskap, fond, stiftelser og ikke minst privatpersoner. Det er ikke plass til å nevne alle, men her er noen av de som har gjort det mulig for oss å eksistere.