KOMMERSIELL vs FRIVILLIG STRANDRYDDING

– ER STRANDRYDDING FOR ALLE – ELLER FOR NOEN FÅ, MOTIVERT AV PROFITT?

AV: Rolf-Ørjan Høgset, styreleder In The Same Boat

I mange tiår har kystfolket ryddet plastsøppel langs kysten vår. Strandrydding har alltid vært en aktivitet for alle, unge så vel som gamle, gutter og jenter, fiskere, bønder, padlere, jegere, fastboende og feriegjester.

På stranden er vi alle like – alles innsats har vært like mye verdt, og målet om et rent hav er noe vi har alle samlet oss om. 

Det vil ikke nødvendigvis være slik lenger – om noen nå skal begynne å tjene penger på søpla.

Etter NRKs nettsak den 30. mars, der flere aktører stiller kritiske spørsmål ved Handelens Miljøfonds Rydd Norge-prosjekt, har debatten angående kommersiell vs. frivillig strandrydding gått videre i flere nettforum. 

Jeg velger å bruke begrepet ‘kommersiell rydding’ og ikke ‘profesjonell rydding’, da det er hvordan ryddingen finansieres som utgjør forskjellen, og ikke kompetansen til aktøren som rydder. Dette er en nyansering jeg kommer tilbake til.

Det er viktig at alle de som rydder strender i Norge forstår den utviklingen som er i ferd med å skje i strandryddemiljøet, og at vi alle engasjerer oss i saken.  Jeg følger derfor opp saken med en utdypende tekst. 

Dette er også svar på Handelens Miljøfond og Rasmus Hansson tilsvar til NRK-saken.

Det er viktig at vi fortsetter dialogen, da dette er nytt territorie for alle involverte. Jeg ser på det som positivt at Handelens Miljøfond stiller seg åpne til å diskutere hvordan profesjonell strandrydding burde utvikles videre.

VERDIEN I Å PRIORITERE FRIVILLIGHET

For meg så er det ett sentralt spørsmål som er kjernen i denne debatten:  – Ønsker de titusenvis av frivillige strandrydderne i Norge at jobben skal drives av profitt, eller at strandrydding skal gjøres av frivillighet med gode ressurser i ryggen?

Det er mulig at løsningen er ‘både og’, men likevel mener jeg det er viktig å trekke fram de sentrale argumentene for hvorfor vår første prioritet bør være å støtte opp om frivilligheten, til fordel for de ideelle og frivillige aktørene, og til fordel for havet.

Frivilligheten må støttes først og fremst av følgende grunner:

Kunnskap i befolkningen

De som deltar i strandrydding lærer mye om plastens verdikjede, og får en større forståelse for hvor plastforsøplingen kommer fra, og kan dermed stille krav til forsøplingens kilde.

Fysisk aktivitet og friluftsliv

Strandrydding bidrar til å få folk opp av sofaen og ut i naturen!

Holdninger

En som har vært ute og ryddet søppel i naturen vil selv bli flinkere til å ta vare på sitt eget avfall.

Felleskap

Strandrydding er noe som alle kan delta på, en felles sak vi kan samles om, unge og gamle, direktører og bønder, rike og fattige, rusmisbrukere, arbeidsledige, kreftsyke, tidligere straffedømte – det spiller ingen rolle – alle er like gode, og alles innsats er like mye verdt.

Økonomi

Å betale lønn for at noen skal putte plastsøppel i sekker er mer kostbart enn å basere seg på frivillige som gjør den samme jobben.

Engasjement

Hvorfor skulle noen bruke fritiden sin på å rydde som frivillig, når noen andre får betalt for å gjøre jobben? Hvorfor skulle noen fortsette å sponse frivilligheten, når noen andre betaler noen for å rydde? Det er fullt mulig at kommersialisering vil føre til en ansvarsfraskrivelse som svekker frivilligheten, at engasjementet vil falme dersom ‘noen andre’ tar ansvaret for plastsøppelet.

Rettferdighet

Jeg kjenner mennesker og aktører som har lidd store tap etter å ha lagt ned en stor innsats i strandrydding. Nå skal noen andre, med økonomisk motivasjon og gevinst, rydde de samme områdene på nytt. Hvorfor skal frivilligheten og entusiastene skal fortsette å blø for å rydde havet, mens noen andre tjener penger på det?

Sårbart fugleliv

Mens frivilligheten er basert på den normale ferdselen og ryddeentusiaster som oppsøker hotspots, er den profesjonelle metodikken det er lagt opp til basert på at man skal gå (manngard) over store områder, også der det er ryddet tidligere eller der det er liten eller ingen forsøpling. Dette utgjør en omfattende og unødvendig trussel for fuglelivet langs kysten. De lokale frivillige har også stor kjennskap til fugl og dyreliv i sine egne nærområder.

Mulig konsekvens av økonomiske interesser

En kommersiell aktør hvis interesse er å tjene mest mulig penger, vil ønske å beholde forsøplingen for seg selv – dvs. at kommersielle aktører IKKE vil ønske frivilligheten velkommen. Frivillighetens innsats vil være en trussel for fremtidige inntekter for kommersielle aktører. Den kommersielle aktøren vil heller ikke ha noen motivasjon for å stanse forsøplingen fra kilden, da mindre forsøpling vil bety mindre inntekter.

Lokale arbeidsplasser

I likhet med at kommersialisering av strandrydding vil skape lokale arbeidsplasser langs kysten er det også stort potensiale for å skape lokale arbeidsplasser ved å prioritere frivillig rydding. Jeg har selv sett at frivilligheten blomstrer når den riktige tilretteleggingen finner sted. Om flere profesjonelle aktører kan bistå frivillig strandrydding med koordinering, logistikk og avfallshenting, vil dette være bare én mulighet for å skape arbeidsplasser langs kysten. Et stort engasjement rundt en ren og fruktbar kyst kan i tillegg skape arbeidsplasser både innen reiseliv og marine industrier.

KOMMERSIELL VS. PROFESJONELL – HVOR KAN FRIVILLIGHETEN RYDDE?

Handelens Miljøfond forklarer behovet for kommersielle aktører med at disse besitter en spesiell kompetanse som kreves for å rydde ‘utilgjengelig områder’ på en sikker måte som også tar hensyn til sårbar natur og dyreliv. 

Selv bruker de begrepet ‘profesjonelle’ for disse aktørene, men jeg mener det er noen viktige nyanser i begrepsbruken av profesjonell/kommersiell man må være klar over her.

Både begrepet profesjonell og kommersiell brukes om det å drive med en aktivitet mot betaling. Med kommersiell menes aktører som driver med rydding ut fra et mål om profitt, mens en profesjonell aktør kan utføre faget sitt på et likt kompetansenivå, men en annen motivasjon enn profitt. 

Profesjonelle ikke-kommersielle ryddeaktører kan sammenlignes med velkjente konsepter som Røde Kors, Leger Uten Grenser eller den frivillige delen av Redningsselskapet – hvor alle drives med høy profesjonalitet, men basert på frivillighet. Det vil si at jobben utføres av mennesker med en stor lidenskap til faget og et ønske om å gjøre et samfunnsnyttig bidrag.

Hovedargumentet som er brukt for å etablere både profesjonelle og kommersielle aktører innen strandrydding i Norge, er altså at man skal rydde områdene der de frivillige ikke rydder. Dette impliserer at det finnes områder som ikke ryddes av frivillige, såkalte ‘utilgjengelige områder’.

Men finnes det noen områder som ikke ryddes av frivillige?

Ved å søke i https://ryddenorge.no/statistikk på perioden 2017-2021, vil man se at det ikke finnes noen områder i Norge som ikke har rydding av frivillige, men at det heller er variasjoner i omfanget av ryddingen.

En nyanse av dette argumentet, er at det finnes “områder som må ryddes av profesjonelle” eller “ikke kan ryddes av frivillige” på grunn av sårbar natur eller fordi områdene er utilgjengelige. Dersom det finnes slike områder, burde det kanskje vært frarådet med annen ferdsel også? Kan vi se for oss fremtidige verneforskrifter som sier at områder har ferdselsforbud for strandryddere?

Fullstendig ferdselsforbud i verneområder for fugl er selvsagt noe både strandryddere og andre må ta hensyn til.

De som har ryddet Norges kyst, også flere tiår før vi fikk Ryddeportalen som nå har blitt “Rydde”, er de som bor og ferdes langs kysten.

Blant disse finner vi yrkesfiskere, bønder, fastboende, hytteboere, kajakkpadlere, surfere, fritidsfiskere, jegere, dykkeklubber, skjærgårdstjenesten, friluftsråd, sauebønder, speidere – og ikke minst, entusiastene, turfolket, båtfolket og de som ferdes i skjærgården for rekreasjon og naturopplevelse.

Alle disse er mennesker som har høy kompetanse og erfaring med å være ute i skjærgården og bevege seg i terrenget på en god og sikker måte – de har all den kunnskapen som kreves for å klare å putte plast i sekker – og de både bor og ferdes i disse “utilgjengelige områdene” allerede.

Etter fire år som heltids strandrydder har jeg vært langs hele kysten, på alt fra indre kyst og fjord til de ytterste og mest utilgjengelige skjær, og jeg har fremdeles til gode å finne et område som ikke har ferdsel. Min oppfatning er også at man stadig sjeldnere finner ‘uoppdagete’ søppelviker.

Realiteten er heller at vi ofte finner hauger med trålkuler og oljekanner som er stablet i fine hauger litt over flomålet, eller restene av store plastbål. Vi finner også store øyvær som er så godt ryddet at vi knapt finner en bruskork og noen få taustumper som har rekt på land i siste uvær. Ifølge statistikken i Ryddenorge.no har det i gode år blitt registrert mer enn 100 000 strandryddere i aktivitet, og det er slettes ikke slik at alt av aktivitet er registrert i Rydde.

Frivillig strandrydding har vokst til en folkebevegelse som har gitt utrolige resultater.

Så – finnes det egentlig noen områder i Norge der frivilligheten, bistått med nødvendig tilrettelegging, ikke kan rydde? 

Dersom svaret er ja – og disse stedene blir navngitt og publisert, er jeg overbevist om at de i løpet av kort tid vil bli ryddet av frivillige som vil bevise sin verdi og effektivitet.

Dersom svaret er nei – og at man med frivillighet kan dekke de aller fleste forsøplede områder i hele Norge, så er neste spørsmål – hvorfor skal man da bruke penger på kommersielle aktører, som har økonomiske motiv bak ryddingen, heller enn å utnytte det fulle potensialet i frivilligheten?

TILRETTELEGGING FOR FRIVILLIGHET

En tilstrekkelig tilrettelegging for frivillighet innen strandrydding handler først og fremst om følgende:

– Dekning av kostnader, f.eks. innlevering av avfall eller transport

– Praktisk hjelp til logistikk (folk ut, søppel inn)

– Ryddesekker og rekvisita

– Sikkerhetsutstyr og verktøy

– Informasjonsarbeid og koordinering

Det er mange aktører som allerede støtter og fasiliteter frivilligheten, deriblant Skjærgårdstjenesten og friluftsrådene, Hold Norge Rent, Kystlotteriet, Naturvernforbundet, Norges Miljøvernforbund, Norges Dykkerforbund, In The Same Boat, de fleste avfallsselskapene langs kysten, og en rekke lokale og regionale foreninger som bidrar med både kunnskap rekvisita og logistikk.

Veldig mye av det som skal til, er allerede etablert, men mange av aktørene mangler finansiering for å kunne støtte frivilligheten med disse tjenestene fullgodt.

Burde vi prioritere å videreutvikle strandryddemiljøet slik vi kjenner det i dag – eller trenger vi faktisk kommersielle aktører som rydder for profitt?

HVOR STORE OMRÅDER SKAL NÅ RYDDES KOMMERSIELT?

Handelens Miljøfonds ‘Rydd Norge’ gjelder 40% av ytre kyst. Områdene som er tegnet gjelder en vesentlig del av de vær-vendte vikene, dvs. yttersiden av ytre kyst, mens innsiden (der det ikke er forsøpling) er utelatt.

Det betyr i praksis at Handelens Miljøfonds ‘Rydd Norge’ skal omfavne en mye større del av de områdene hvor frivilligheten frem til nå har ryddet enn det det høres ut som, ettersom de områdene som er utelatt fra ‘Rydd Norge’ mest sannsynlig vil ha veldig lite søppel.

Der det ikke er søppel vil det heller ikke være behov for at hverken frivillige eller noen andre skal operere.

Frem til nå er det bare Handelens Miljøfond som har lyst ut kommersiell rydding, men det ligger inne forslag til Klima og Miljødepartementet fra Senter for Oljevern og Marint Miljø, som beskriver en “strandryddebransje” som i stor grad er tilrettelagt for kommersialisering og ikke for frivillighet. Forslaget tyder på at utviklingen av strandrydding i Norge kan gå mot videre kommersialisering, også utover ‘Rydd Norge’.

Jeg stiller derfor spørsmål ved hvilke områder av kystlinja som vil være igjen etter kommersialiseringen- hvilke områder vil være forbeholdt frivilligheten, sånn at vi kan fortsette å støtte under det enorme engasjementet i Norge for problematikken rundt plast i havet?

RYDDING FOR ALLE – ELLER FOR NOEN FÅ, FOR PENGENES DEL?

Slik jeg ser det, er dette et eksistensielt spørsmål for frivilligheten og det store folkeengasjementet vi har bygget opp rundt marint avfall – eller plastforurensning, som jeg selv kaller det.

Skal strandrydding utføres av noen få, for økonomisk gevinst, eller skal vi fortsette å samle oss rundt kampen for et renere hav, der alles innsats er like mye verdt?

Skal forsøplingen i naturen bli butikk for noen, eller skal det få være den ene miljøkampen som samler oss alle?

Rolf-Ørjan Høgset
Styrelder, In The Same Boat
rolf@inthesameboat.no
990 076 73