Verdiskapning for Norge – 200 millioner kroner
Artikkelen er oppdatert juli 2026.
De fleste er ikke klar over hvor store verdier In The Same Boat genererer for samfunnet, ikke bare gjennom det frivillige arbeidet vi utfører langs Norges strender, men også i form av skatter og avgifter vi betaler, og kjøp av tjenester fra det offentlige.
Det finnes fortsatt de som ser på strandrydding som en unødvendig kostnad for samfunnet, mens det egentlig er en viktig investering i fremtiden. Spørsmålet er hvem som skal betale for arbeidet med å rydde opp.
I en fersk undersøkelse fra Sentio Research (juni 2026) fremgår det at 91% av Norges befolkning er bekymret for plasten i havet og naturen og 73% mener at innsatsen mot forsøpling bør intensiveres. Samtidig mener 51% at industrien som er kilde til forsøplingen må dekke kostnadene, mens 46% mener staten bør dekke kostnadene over skatteseddelen.
Siden In The Same Boat ble etablert i 2017 har organisasjonen generert verdier for Norge på minst 200 millioner kroner, forteller grunnlegger og styrelder Rolf-Ørjan Høgset og forklarer videre: – Det er ikke bare den frivillige innsatsen som tilfører verdi, men på toppen av dette betaler vi skatt og arbeidsgiveravgift, og en del av tjenestene og varene vi kjøper har ikke fradrag for merverdiavgift.
Hvert eneste år genererer vi rene inntekter for Norge på mer enn 8 millioner kroner, og omtrent halvparten av alle pengene vi disponerer til opprydding ender opp tilbake til stat og kommune.
Selv om In The Same Boat drives non-profit, dvs. at ingen tjener penger på driften, oppstår det skatter i strukturen knyttet til at enkelte kostnader ikke gir fradrag. – Skattesystemet i Norge er ikke godt tilrettelagt for å drive ideelt og samfunnsnyttig arbeid, i følge Høgset.
Pengene som går tilbake til stat og kommune, kan forklares som følger:
– Ca. 2/3 av pengene som kommer inn gir ikke mva-fradrag (bl.a. finansiering fra Handelens Miljøfond). Dette alene gir statlige inntekter på 4 millioner til Norge pr. år.
– Våre profesjonelle skippere og annet lønnet personell betaler både arbeidsgiveravgift og skatt, dvs. at ca. 40% av våre lønnskostnader er skatter og avgifter. Dette utgjør omtrent 3 millioner pr. år.
– Vi betaler stadig flere avgifter knyttet til lisenser og maritim operasjon, alt fra radiolisenser, avgifter til Sjøfartsdirektoratet, nye CO2-avgifter for håndtering av avfallet vi har samlet inn, lisenser på sertifikater, avfallsavgift i havnene, osv.
– Vi betaler stadig høyere havneavgifter til kommunene, og det gis ingen rabatter, til tross for at vi ofte gjør en jobb som egentlig er kommunenes ansvar. Av alle de kommunene vi er innom er et et par som har gitt oss fri havneleie eller abatt.
– Vi kjøper avfallshåndtering og logistikk fra kommunale avfallselskap. Enkelt ganger betaler vi 40-50 000 for et enkelt utsett av containere. Dette utgjør 1-1.5 millioner pr. år.
– En stor del av bidragene som kommer inn er basert på personlig inntekt, dvs. at det er penger som allerede er skattet, og gaver til In The Same Boat er ikke fradragsberettiget. Årsaken til dette er at ideelle aktører som ikke står på statsbudsjettet eller har fast statlig bidrag ikke kan bli fradragsberettiget.
Legger igjen store summer til næringslivet langs kysten
I tillegg til dette kjøper In The Same Boat tjenester fra næringslivet langs kysten. – Bare til avfallsselskapene legger vi igjen millionbeløp pr. år, og vi kjøper også klær og utstyr, drivstoff, mekaniske tjenester til båtene våre og selvsagt mat og drikke til mannskapet, forklarer Høgset videre.
Den frivillige innsatsen som genereres består av timer fra frivillige, både de lokale innbyggerne som deltar, og tilreisende fra andre land som er med i lange perioder. – Totalt leverer vi ca. 30 000 frivillige timeverk pr. år, og med en normal beregning av “timepris” inkludert sosiale kostnader, forsikring og HMS-tiltak, har dette en verdi på mer enn 15 millioner kroner pr. år.
– Når vi summerer frivillighet og direkte bidrag snakker vi om en verdiskapning på opp mot 25 millioner pr. år eller minst ca. 200 millioner kroner siden vi startet i 2017.
2000 tonn plastsøppel
I samme periode har In The Same Boat ryddet mer enn 2000 tonn søppel, og nådd ut til flere millioner mennesker i Norge og andre land gjennom sosiale medier. – De beste årene har vi hatt en rekkevidde på mer enn 1 million nordmenn i sosiale medier pr. år.
– Heldigvis har vi frem til nå hatt både oppdrag for Handelens Miljøfond, og mange gode støttespillere fra næringslivet og private givere, men vi undrer oss over at de statlige midlene reduseres for hvert år, og at det ikke legges bedre til rette for tiltak mot marin forsøpling, når forskningen stadig påviser større skadevirkninger fra plastforsøpling.
Oppdatering 2026: Vi har nå fått beskjed om at Handelens Miljøfond skal halvere sin innsats med profesjonell rydding. Det er p.t. usikkert hvordan dette vil slå ut for In The Same Boat.
Når forskere finner opp til 424 plastbiter i magen til en fuglunge på Svalbard bør det være et klart signal om alvoret i situasjonen, mener Høgset. Se sak i VG!
In The Same Boat har vært tilstede både på One Ocean Week i Bergen og mange andre store konferanser om hav, industri og bærekraft. – Det er mange fine ord om hvor viktig havet er for fremtiden, både fra statsministeren, klima- og miljøministeren og ledere i næringslivet, og flere forskere påpeker hvordan vi er på et vippepunkt der vi må endre kurs, dersom vi skal bevare havets produktivitet i fremtiden – likevel mangler de konkrete planene og tiltakene som kan ta oss i riktig retning.
– Havet vårt, med fiskeri, oppdrett og energi, har lagt grunnlaget for Norges rikdom og trygghet, og vi er avhengig av å vise at vi klarer å ta vare på det for å høste i fremtiden, både for å kunne fiske og for å kunne utvikle kraftsektoren i riktig retning med støtte fra både befolkningen i Norge og verden rundt oss.
– Dette må Norge ta på alvor, og vi må vise at vi virkelig er en ansvarlig havnasjon. Vi vil fortsette og gjøre vår del av innsatsen, men håper på bedre tilrettelegging fra stat og myndigheter, slik at vi kan fortsette arbeidet vårt, og aller helst gjøre enda mer.