08/04/2023

Fuglevern og strandrydding

I hekketiden kan strandrydding og annen ferdsel i skjærgården være spesielt forstyrrende og skadelig for fuglelivet langs kysten vår.  Skremmer man vekk fugl som ligger på reiret kan det for eksempel føre til at egg eller fugleunger dør av nedkjøling, eller blir eksponert for rovfugl eller andre rovdyr.

Vår intensjon med å rydde strender, er nettopp å beskytte livet langs kysten, og beskytte både fugler, fisk og andre dyr for plastavfall.

Vi har derfor utarbeidet våre egne rutiner for hvordan vi forholder oss til hekkende fugl, blant annet gjennom dialog med Birdlife Norge. (tidligere Norsk Ornitologisk Forening)

Rutinene brukes både av In The Same Boat og våre samarbeidspartnere Haftor AS og Polarsirkelen Friluftsråd, i egne prosjekt og i oppdrag for Handelens Miljøfond og andre profesjonelle oppdragsgivere.

De viktigste punktene kan oppsummeres som følger:

1. Kunnskap om fugl
Vi ønsker å skaffe mest mulig kunnskap om fugl, som gjør det mulig for oss å identifisere sannsynlige habitat og reirplasser for kjente arter i de områdene vi ferdes.

For å få en indikasjon på hvilke arter som hekker hvor og når bruker vi også www.artsobservasjoner.no der man kan få ut søylediagram som viser hvilke perioder sårbare arter har blitt observert i et område over mange år, samt annen tilgjengelig informasjon på internett.

2. Verneområder, lover og regler
Vi forholder oss til lover og regler, og skaffer oversikt over verneområder gjennom Lovdata og tilgjengelige kartverk. Vi har også dialog med Fylkesmannen i de fylkene der vi opererer, og informerer om våre planer på forhånd.

3. Lokal kunnskap
Vi oppretter dialog med lokale fuglevenner, ornitologer og/eller naturoppsyn for å få kunnskap om habitat og sårbare arter i områder som vurderes for rydding.

4. Praktisk gjennomføring av operasjoner
Vi går bare i land i områder vi vurderer som trygge, basert på den samlede forhåndskunnskap vi har, samt en løpende vurdering av området.

Når vi går i land jobber vi så raskt men samtidig så stille som mulig, og unngår å ferdes unødig i områder der det ikke er søppel.

Dersom vi observerer fugl på reir eller som viser tegn til stress forlater vi stedet umiddelbart.

5. Spesielle tiltak i kjernen av hekketiden (tidspunkt varierer fra sted til sted)

I kjernen av hekketiden unngår vi å rydde større areal, og går kun i land der de høyeste konsentrasjonene av avfall ligger, såkalte “søppelviker” eller “hotspots”. Vi beveger oss ikke utenfor ryddeområdet og unngår å komme tilbake til områder som allerede er ryddet, slik at vår aktivitet begrenser seg til ett enkelt besøk og ikke gjentakende aktivitet i et begrenset område.

I kjernen av hekketiden prioriteres rydding på områder der fuglene er vant til mennesker og ferdsel med båt eller annen tilstedeværelse. Dette kan være rundt tettsteder, i hytteområder med høy aktivitet eller tett på industriområder eller oppdrettsanlegg.  Som hovedregel vil vi også jobbe lenger inn mot fastlandet i denne perioden.

6. Lovverk vi forholder oss til

De to viktigste lovverkene vi anvender ifb. hensyn til hekkende fugl er:

a) Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven)
Spesielt relevant er §6, generell aktsomhetsplikt, som handler om å opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet. Hensynet gjelder en bestand i et habitat.

b) Lov om dyrevelferd
Dette lovverket omfatter forhold som påvirker velferd hos eller respekt for dyr, og da også enkeltindivider. Som det heter i §3: Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Denne havsula ble funnet på en ryddeaksjon med Norges Miljøvernforbund, og har trolig sultet i hjel, etter å ha satt fast nebbet i rester av tau eller fiskegarn.

Strandrydding i hekketiden i et større perspektiv

Organisasjoner som jobber med fuglevern stiller seg kritiske til strandrydding i hekketiden. Vi stiller oss også bak de kritiske spørsmålene og ønsker å jobbe fremover mot metoder og rammeverk som gir en mest mulig effektiv strandrydding, med minst mulig risiko for å forstyrre fugl.

Samtidig vil vi gjerne sette ting i perspektiv, og en større helhet. Vi vet at fugl og dyr opplever stor lidelse på grunn av plastforsøpling, og for å kunne rydde de enorme mengdene søppel langs Norges langstrakte kyst, er vi nødt til å bruke hele sesongen, fra mars når snøen går, til november/desember når snø, is og mørke igjen gjør det vanskelig å drive med rydding.

Fugl hekker fra februar/mars og ut juli, dvs. at om man bare skulle rydde først etter hekketiden, ville man stå igjen med august-november, altså bare 4 måneder av året. I de nordligste områdene er det allerede i oktober/november så lite dagslys at det er utfordrende å drive effektiv rydding i noen områder, dvs. at man ville stått igjen med 1-2 måneder ryddesesong.

Norges kyst har mer enn 100 000 kilometer strandlinje, og i løpet av vår- og sommermånedene er aktiviteten stor, både med fritidsaktiviteter og industriell aktivitet.  I det store bildet er strandrydding en bagatellmessig aktivitet, som vi egentlig burde gjort mye mer av – nettopp for å beskytte livet og naturen langs kysten.

Vi håper derfor for forståelse for at vi jobber også i perioden mars-juli, og oppfordrer personer med kunnskap om fugl til å ta kontakt med oss, dersom de har informasjon og kunnskap om fuglelivet i områder vi jobber i.

mvh
Rolf-Ørjan Høgset
Styreleder, In The Same Boat